Ødelagt.

Jeg ønsker meg de ting som kommer til å ødelegge meg til slutt. Jeg vet det, men jeg ønsker meg det selv om. Jeg ønsker meg det som kommer til å rive meg fra hverandre, I hvert fall I perioder, en lang periode? En kort periode? Uansett vi ønsker oss ting som kommer til å ødelegge oss alle til slutt. 

Jeg er et minne.

Det skjedde.

Husker jeg det?

Eller husker jeg bare meg selv, huske det?

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvordan?

Men jeg leter fortsatt etter en forklaring.

Noe skjer. Om og om igjen.

Utenfor min kontroll eller mine ønsker.

De bitene som jeg savner, har de forsvunnet med god grunn?

Jeg vil gjerne være ærlig når det kommer til alt dette fordi jeg vet hva som er rett og hva som er galt.

Hva ville jeg vært?
drømmer og logikk.

Repetisjon.

Tomme sorte hull.

Sannhet og løgner.

Jeg er et minne. 

Finn meg. Form meg.

Du vet den følelsen når du er lykkelig. Når hele kroppen din fylles med glede. Hvor du får lyst til å gå rundt og synge hele tiden og uansett hva som skjer så går det fint, ingen bekymringer.

 

Jeg har det litt sånn, jeg er på mange måter lykkelig. Hvorfor skulle jeg ikke vært det? Jeg har jo ikke noe grunn for å være ulykkelig. På en måte.

Men jeg er det, jeg klarer ikke alltid å være glad. Ikke hele tiden, og det tror jeg ikke det er noen som klarer. Jeg går igjennom hver eneste dag med en bekymring. Gjerne den samme, hver eneste dag. Dag ut og dag inn. Vil jeg noen gang elske? Vil jeg noen gang bli elsket?

 

jeg har vært forelsket, mange ganger. Jeg har vært lykkelig også, mange ganger. Men jeg tror jeg aldri har elsket noen. Jeg har sagt ?jeg elsker deg? men jeg føler nå at jeg aldri har elsket elsket noen, virkelig elsket. Og det skremmer meg, alle har sin ?first? love. Og jeg trodde jeg hadde min, virkelig, men det er ikke sånn jeg så for meg at det skulle ende, jeg trodde det skulle ende fint. Og jeg er redd, redd for at jeg aldri kommer til å føle det riktig, aldri føle at denne personen gjør meg bedre, han gjør meg trygg, sikker på hvem jeg er, får meg til å le, får meg til å føle meg helt fantastisk. Fordi jeg føler meg ikke fantastisk uten en fantastisk person vedsiden av meg. Kravene er så høye, i hvert fall mine.

 

Jeg føler så mange ganger at jeg mister bakkekontakten, at jeg bare svever. Bare er tilstede, bare eksisterer. Og jeg trenger en person som holder meg nede, ellers føler jeg at jeg kommer til å forsvinne. Og bli en annen jeg ikke har lyst til å være.

 

Vær så snill, finn meg. Form meg. La meg bli det beste jeg noen gang kan bli, det beste jeg noen gang kan være. 

Les mer » Oktober 2013
hits